Holmsbu har fått navn etter gården Holm, som mye av tettbebyggelsen i dag ligger på. Navnet er første gang kjent nevnt i 1618. Den danske skrivemåten av navnet var som regel «Holmsboe». Det siste leddet i navnet antas allikevel å være det norrøne ordet búð, som betyr bod. Det kan ha referert til en sjøbod, eller til ei bu hvor det sto en saltkjele.
1911 leide kunstneren Oluf Wold-Thorne seg rom i Holmsbustøa, og mente at Holmsbu var et egna sted for malere å finne motiver. Hans venn Henrik Sørensen kom på besøk i 1913, og ble begeistra for stedet. Han bodde i Holmsbu nesten hver sommer fram til sin død i 1962, og ei rekke andre kunstnere i kretsen rundt Sørensen oppholdt seg også her i kortere eller lengre perioder. De kalles, med et fellesnavn, ofte for «Holmsbumalerne».
Holmsbu kirke fikk i 1950- og 1960-årene ei rekke interiørutsmykninger av noen av disse kunstnerne. I 1973 sto Holmsbu billedgalleri, med verker av Sørensen og andre kunstnere, ferdig i skogen ovenfor Støa.
I dag preges Holmsbu av massiv hytteturisme. Fra 1960-tallet og utover ble mesteparten av kystlinja og åsene innafor mellom Knivsvik i nord og Rødtangen i sør tett utbygd med hyttebebyggelse. Det er i dag flere fritidsboliger enn helårsboliger i Holmsbu. Etter at boplikta i Hurum ble oppheva i 2009 har mange hus i Holmsbu blitt kjøpt opp av utenbygds folk, og brukes som fritidseiendommer. Ei stor utbygging av Holmsbu havn fant sted på 2000-tallet, for å legge til rette for fritidsbåttrafikk. Per 2019 finnes det kun én yrkesfisker igjen i Holmsbu, men i dag er også han borte.
Holmsbu har en liten landhandel, et godt mangfold av gårdsbutikker, et par små butikker, flere serveringssteder, mange små og store gallerier, KoK- flytende badstue, gjestehavn, turistkontor og et gjestgiveri med enkel standard.
I Bukta i Holmsbu har Hurum historielag ei kystsamling, med eldre trebåter og gjenstander knytta til sjø- og fiske, som formidler den gamle kystkulturen i Hurum.
Schulerudgaarden
